Note 2
Regnskapsprinsipper
Grunnlaget for utarbeidelse av regnskapet:
Fra 2021 har banken utarbeidet årsregnskapet i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) som er godkjent av EU. Utarbeidelsen er i samsvar med § 1-4, 1. ledd b) i Forskrift om årsregnskap for banker, kredittforetak og finansieringsforetak som trådte i kraft 1.1.2020.
I henhold til forskriftens § 3-1 har banken valgt å regnskapsføre utbytte og konsernbidrag fra datterselskap i samsvar med regnskapslovens bestemmelser.
Banken har også valgt, i tråd med forskriftens § 7-2, å fravike følgende notebestemmelser under IFRS:
1) IFRS 13. Det gis i stedet opplysninger om virkelig verdi i samsvar med forskriftens § 7-3
2) IFRS 15.113-128
3) IAS 19.135 litra c og IAS 19.145-147
Nye standarder og fortolkninger som er tatt i bruk fra og med regnskapsåret 2021.
1) IFRS 16 Leieavtaler
Banken har gjennom 2021 balanseført og avskrevet leieavtaler i henhold til IFRS 16. De regnskapsmessige effektene er presentert i notene i delårsregnskapene og i årsregnskapet for 2021.
Finansielle eiendeler – klassifisering og måling:
For finansielle eiendeler skilles det mellom:
- Gjeldsinstrumenter (Lån, obligasjoner og lignende)
- Derivater
- Egenkapitalinstrumenter (Aksjer og lignende).
Etter IFRS 9 skal bankens finansielle eiendeler klassifiseres i en av tre målekategorier
- Virkelig Verdi med verdiendring over resultatet.
- Virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader (OCI).
- Amortisert Kost.
Virkelig verdi kan i utgangspunktet måles ved tre metoder:
- Nivå 1: Verdsettelse ved bruk av ukorrigerte observerbare markedsverdier som handles på aktive markedsplasser.
- Nivå 2: Verdsettelse basert på verdsettelsesteknikker hvor alle forutsetninger er basert direkte eller indirekte på observerbare markedsdata. Verdier kan hentes fra eksterne markedsaktører eller avstemmes mot eksterne markedsaktører som tilbyr dette.
- Nivå 3: Verdsettelsesteknikker hvor minst en vesentlig forutsetning ikke kan støttes basert på observerbare markedsverdier. Typiske metoder kan da være bruk av ulike multipler, kontantstrømsanalyser, sammenlignbare transaksjoner og lignende.
Det følgende er en opplisting av hvordan de respektive finansielle eiendelene i banken klassifiseres og måles etter IFRS 9:
Gjeldsinstrumenter:
Lån med kontraktfestede kontantstrømmer som bare er betaling av rente og hovedstol på gitte datoer og som holdes i en forretningsmodell med formål å motta kontraktsmessige kontantstrømmer måles til amortisert kost.
Gjeldsinstrumenter med kontraktsfestede kontantstrømmer som bare er betaling av rente og hovedstol på gitte datoer og som holdes i en forretningsmodell både for å motta kontraktsmessige kontantstrømmer og for salg, måles til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader (OCI), med renteinntekt og eventuelle nedskrivninger presentert i det ordinære resultatet. Verdiendringer ført over andre inntekter og kostnader (OCI) reklassifiseres til ordinært resultat ved salg eller avhendelse av eiendelene.
Øvrige gjeldsinstrumenter skal måles til virkelig verdi med verdiendring over resultatet. Dette gjelder gjeldsinstrumenter med kontantstrømmer som ikke bare er betaling av normal rente og hovedstol, og gjeldsinstrumenter som holdes i en forretningsmodell hvor formålet i hovedsak ikke er mottak av kontraktsfestede kontantstrømmer.
Utlån til og fordring på kredittinstitusjoner:
Utlån til og fordring på kredittinstitusjoner måles til amortisert kost.
Utlån til og fordring på kunder med flytende rente:
Det normale i det norske bankmarkedet er at utlån til både privatmarkedet og bedriftsmarkedet er at renten er flytende. Låntagers rett til tidlig innløsning og konkurransen mellom banker gjør at utlånenes kontantstrømmer i liten grad vil kunne avvike fra hva som er definert som betaling av renter og hovedstol på gitte datoer. Bankens vurdering er derfor at disse utlånenes betingelser er konsistent med amortisert kost.
Utlån til og fordringer på kunder med flytende rente med pant i boligeiendom:
Utlån til og fordringer på kunder med flytende rente med pant i boligeiendom er målt og klassifisert til virkelig verdi med verdiendring over andre inntekter og kostnader (OCI). Forretningsmodellens formål er vurdert til både å være for å motta kontraktmessige kontantstrømmer og salg til bankens boligkredittforetak, Verd Boligkreditt AS.
Utlån til og fordringer på kunder med fastrente:
Utlån til og fordringer på kunder med fastrente skal i utgangspunktet måles og klassifiseres til virkelig verdi med verdiendring over resultat. Da bankens fastrenteutlånsportefølje er marginal (kun 3,36 % av utlånsporteføljen) og gjennomsnittlig løpetid for lånene er kort vurderer banken det slik at porteføljen utgjør en uvesentlig størrelse. Vi har derfor valgt å måle fastrenteutlån til amortisert kost.
Rentebærende verdipapirer:
Bankens portefølje av rentebærende verdipapirer inneholder obligasjoner og har som formål å være likviditetsreserver. Rentebærende verdipapirer måles og klassifiseres til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet.
Derivater:
Bankens beholdning av derivater (renteswap) er knyttet til rentesikring av deler av bankens fastrenteinnlån. Med dette som bakgrunn foretas det ikke en verdivurdering av bankens derivater. Netto inntekter eller kostnader knyttet til derivatene regnskapsførers som renteinntekt eller rentekostnad.
Egenkapitalinstrumenter:
Investeringer i egenkapitalinstrumenter måles og klassifiseres til virkelig verdi over resultatet. Aksjeporteføljen til banken består i all hovedsak av strategiske anleggsaksjer, hvor verdsettelsesmetoden er nivå 3 (jfr. Pkt. 1). Børsnoterte aksjer verdi vurderes i samsvar med observerbare markedskurser (nivå 1).
Tapsavsetninger:
Den tidligere gruppenedskrivningen vil bli erstattet med tapsavsetninger etter IFRS 9. Etter IFRS 9 skal tapsavsetningene innregnes basert på forventet kredittap. Den generelle modellen for tapsavsetninger av finansielle eiendeler i IFRS 9 gjelder for finansielle eiendeler som måles til amortisert kost eller til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader (OCI), og som ikke hadde inntrufne tap ved første gangs balanseføring. I tillegg er lånetilsagn og finansielle garantikontrakter som ikke måles til virkelig verdi over resultatet omfattet. Målingen av avsetningen for forventet tap i den generelle modellen avhenger av om kredittrisikoen har økt vesentlig siden første gangs balanseføring. Ved førstegangs balanseføring og når kredittrisikoen ikke har økt vesentlig etter førstegangs balanseføring skal det avsettes for 12 måneders forventet tap. 12 måneders forventet tap er det tapet som er forventet å inntreffe over levetiden til instrumentet, men som kan knyttes til begivenheter som inntreffer de neste 12 månedene (trinn 1 i modellen). Hvis kredittrisikoen har økt vesentlig etter førstegangsinnregning skal det avsettes for forventet tap over hele levetiden (trinn 2 eller 3 i modellen). Forventet kredittap er beregnet basert på nåverdien av alle kontantstrømmer over gjenværende forventet levetid, dvs. forskjellen mellom de kontraktsmessige kontantstrømmer i henhold til kontrakten og den kontantstrømmen som banken forventer å motta, diskontert med effektiv rente på engasjementet.
Lån til personmarked med pant i bolig i trinn 1 har ingen indikasjoner på mislighold, men etter IFRS 9 skal en avsette for en sannsynlighet for fremtidig tap for alle lån.
Lånets risiko for tap er priset i renten på lånet og en antar derfor at disse lånene er verd pålydende dersom lånene skal selges til Verd. Ved bokføring til VV over OCI, velger vi derfor å tilbakeføre tapsavsetningen over OCI og lånene vil ha verdi lik pålydende i balansen.
DSS modellens tapsavsetning og total tapsavsetning i totalregnskapet vil være ulik.
Nedskrivningsmodellen:
Banken benytter en tapsgradsmodell, levert av TietoEvry, hvor banken beslutter alle forutsetningene for beregningen av tapene. Modellen bygger på kunde- og kontohistorikk for hele bankens kredittportefølje, utlån, kredittrammer og garantier. Det er forutsatt en tapsgrad for PM (0,1 %) og en tapsgrad for BM (0,40 %) basert på faktisk tapshistorikk og fremtidige forventninger for tap for disse segmentene. Det er videre satt kriterier for hva som definerer vesentlig forverring i kredittrisiko. Lånene klassifiseres i tre trinn.
Trinn 1:
Dette er startpunktet for alle finansielle eiendeler omfattet av den generelle tapsmodellen. Alle eiendeler som ikke har vesentlig høyere kredittrisiko enn ved førstegangsregistrering får en avsetning som tilsvarer engasjementets størrelse multiplisert med tapsgraden for henholdsvis PM eller BM. I denne kategorien ligger alle eiendeler som ikke er overført til trinn 2 eller 3. Banken inntektsfører renter basert på brutto bokførte verdier på lånene som inngår i trinnet.
Trinn 2:
I trinn 2 i tapsmodellen er eiendeler som har hatt en vesentlig økning i kredittrisiko siden førstegangsinnregning av engasjementet, men hvor det ikke er objektive bevis på tap. Følgende kriterier må være oppfylt for at det har skjedd en vesentlig kredittrisiko: Forverring av 2 trinn i risikoklassifiseringssystemet (A er laveste risiko og K er engasjementer i mislighold), og/eller mislighold over 30 dager. Engasjementer i trinn 2 får beregnet en livslang tapsavsetning. I praksis innebærer dette engasjementets størrelse multiplisert med tapsgraden for henholdsvis PM og BM og videre multiplisert med gjennomsnittlig levetid for lån i banken. Gjennomsnittlig levetid er med bakgrunn i historikk beregnet til 4 år. Banken inntektsfører renter basert på brutto bokførte verdier på lånene som inngår i trinnet.
Trinn 3:
I trinn 3 i tapsmodellen er de eiendelene som har hatt en vesentlig økning i kredittrisiko siden innvilgelse, og hvor det er objektive bevis på tap på balansedato. Mislighold over 90 dager eller tapsavsetning på engasjementet er definert som et objektivt bevis på mislighold. Banken inntektsfører renter basert på netto bokførte verdier på lånene som inngår i trinnet.
Klassifisering av fondsobligasjonskapital (hybridkapital):
Bankens utstedte fondsobligasjonskapital vil ved IFRS presenteres som egenkapital. Rentekostnader knyttet til fondsobligasjonskapitalen vil bli presentert som en egenkapitaldisponering.
Finansielle instrumenter
Klassifisering
Finansielle instrumenter klassifiseres på grunnlag av formålet med anskaffelsen og instrumentets karakteristika.
Finansielle eiendeler klassifiseres som:
- Finansielle eiendeler målt til amortisert kost
- Finansielle eiendeler målt til virkelig verdi med verdiendring over resultatet (FVTPL)
- Finansielle eiendeler målt til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader (FVOCI)
Finansielle forpliktelser klassifiseres som:
- Finansielle forpliktelser målt til virkelig verdi med verdiendringer over resultatregnskapet
- Andre finansielle forpliktelser målt til amortisert kost
For finansielle eiendeler skilles det mellom:
- Gjeldsinstrumenter (Lån, obligasjoner og lignende)
- Derivater
- Egenkapitalinstrumenter (Aksjer og lignende).
Under følger er en oversikt over hvordan de finansielle instrumentene i banken klassifiseres og måles etter IFRS 9:
Gjeldsinstrumenter
Gjeldsinstrumenter med kontraktfestede kontantstrømmer som bare er betaling av rente og hovedstol på gitte datoer og som holdes i en forretningsmodell med formål å motta kontraktsmessige kontantstrømmer måles til amortisert kost.
Følgende finansielle eiendeler måles til amortisert kost:
- Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner
- Utlån til og fordring på kunder med fast og flytende rente
Gjeldsinstrumenter med kontraktsfestede kontantstrømmer som bare er betaling av rente og hovedstol på gitte datoer og som holdes i en forretningsmodell både for å motta kontraktsmessige kontantstrømmer og for salg, måles til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader (FVOCI), med renteinntekt og eventuelle nedskrivninger presentert i det ordinære resultatet. Verdiendringer ført over andre inntekter og kostnader (OCI) reklassifiseres til ordinært resultat ved salg eller avhendelse av eiendelene.
Utlån til og fordringer på kunder med flytende rente med pant i boligeiendom er målt og klassifisert til virkelig verdi med verdiendring over andre over andre inntekter og kostnader (OCI). Forretningsmodellen for slike utlån er både å motta kontraktmessige kontantstrømmer og å selge til bankens boligkredittforetak, Verd Boligkreditt AS.
Øvrige gjeldsinstrumenter skal måles til virkelig verdi med verdiendring over resultatet. Dette gjelder gjeldsinstrumenter med kontantstrømmer som ikke bare er betaling av normal rente og hovedstol, og gjeldsinstrumenter som holdes i en forretningsmodell hvor formålet i hovedsak ikke er mottak av kontraktsfestede kontantstrømmer.
Bankens portefølje av rentebærende verdipapirer inneholder obligasjoner og har som formål å være likviditetsreserver. Rentebærende verdipapirer måles og klassifiseres til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet.
Derivater
Bankens beholdning av derivater (renteswap) er knyttet til rentesikring av deler av bankens fastrenteutlån. Derivater verdsettes til virkelig verdi med verdiendringer over ordinært resultat (FVTPL).
Banken benytter ikke sikringsbokføring.
Egenkapitalinstrumenter
Investeringer i egenkapitalinstrumenter klassifiseres og måles til virkelig verdi over resultatet (FVTPL).
Finansielle forpliktelser
Alle bankens finansielle forpliktelser er klassifisert og målt til amortisert kost.
Måling
Første gangs innregning
Alle finansielle instrumenter måles til virkelig verdi ved førstegangsinnregning. Ved førstegangsinnregning måles alle finansielle instrumenter som senere måles til amortisert kost eller til virkelig verdi over OCI, til virkelig verdi tillagt eller fratrukket direkte henførbare transaksjonskostnader. Transaksjonskostnader som gjelder finansielle instrumenter som senere måles til virkelig verdi over resultat, resultatføres ved førstegangsinnregning.
Måling til virkelig verdi
Virkelig verdi kan i utgangspunktet måles ved tre metoder:
- Nivå 1: Verdsettelse ved bruk av ukorrigerte observerbare markedsverdier som handles på aktive markedsplasser.
- Nivå 2: Verdsettelse basert på verdsettelsesteknikker hvor alle forutsetninger er basert direkte eller indirekte på observerbare markedsdata. Verdier kan hentes fra eksterne markedsaktører eller avstemmes mot eksterne markedsaktører som tilbyr dette.
- Nivå 3: Verdsettelsesteknikker hvor minst en vesentlig forutsetning ikke kan støttes basert på observerbare markedsverdier. Typiske metoder kan da være bruk av ulike multipler, kontantstrømsanalyser, sammenlignbare transaksjoner og lignende.
Alle endringer i virkelig verdi innregnes direkte i resultatregnskapet med mindre instrumentet er klassifisert som finansielle instrumenter til virkelig verdi med verdiendring over utvidet resultat (FVOCI).
Bankens aksjeportefølje består i all hovedsak av strategiske anleggsaksjer som verdsettes på nivå 3. Rentederivater verdsettes på nivå 2. Børsnoterte aksjer verdsettes på nivå 1 i samsvar med observerbare markedskurser.
Måling til amortisert kost
Finansielle instrumenter som ikke måles til virkelig verdi, verdsettes til amortisert kost og inntektene/kostnadene beregnes etter effektiv rentes metode. Den effektive renten fastsettes ved å diskontere kontraktsfestede kontantstrømmer over forventet løpetid. Amortisert kost er nåverdien av kontantstrømmene neddiskontert med den effektive renten.
Nedskrivning av finansielle eiendeler
Etter IFRS 9 innregnes tapsavsetningene basert på forventet kredittap. Den generelle modellen for tapsavsetninger av finansielle eiendeler i IFRS 9 gjelder for finansielle eiendeler som måles til amortisert kost eller til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader (FVOCI), og som ikke hadde inntrufne tap ved første gangs innregning. I tillegg er lånetilsagn og finansielle garantikontrakter som ikke måles til virkelig verdi over resultatet omfattet.
Målingen av avsetningen for forventet tap i den generelle modellen avhenger av om kredittrisikoen har økt vesentlig siden førstegangsinnregning. Ved førstegangsinnregning og når kredittrisikoen ikke har økt vesentlig etter førstegangsinnregning, skal det avsettes for 12 måneders forventet tap. 12 måneders forventet tap er det tapet som er forventet å inntreffe over levetiden til instrumentet, men som kan knyttes til begivenheter som inntreffer de neste 12 månedene.
Hvis kredittrisikoen har økt vesentlig etter førstegangsinnregning skal det avsettes for forventet tap over hele levetiden. Forventet kredittap er beregnet basert på nåverdien av alle kontantstrømmer over gjenværende forventet levetid, dvs. forskjellen mellom de kontraktsmessige kontantstrømmer i henhold til kontrakten og den kontantstrømmen som banken forventer å motta, diskontert med effektiv rente på engasjementet.
I tråd med IFRS 9 grupperer banken sin utlån i tre steg:
Trinn 1:
Dette er startpunktet for alle finansielle eiendeler omfattet av den generelle tapsmodellen. Alle eiendeler som ikke har vesentlig høyere kredittrisiko enn ved førstegangsregistrering blir beregnet en tapsavsetning lik 12 måneders forventet tap. I denne kategorien ligger alle eiendeler som ikke er overført til trinn 2 eller 3. Banken inntektsfører renter basert på brutto bokførte verdier på lånene som inngår i trinnet.
Trinn 2:
I steg 2 i tapsmodellen plasseres eiendeler som har hatt en vesentlig økning i kredittrisiko siden førstegangsinnregning av engasjementet, men hvor det ikke er objektive bevis på tap. Engasjementer i trinn 2 får beregnet et tap som tilsvarer forventet tap over levetiden til engasjementet.
Trinn 3:
I trinn 3 i tapsmodellen er de eiendelene som har hatt en vesentlig økning i kredittrisiko siden førstegangsinnregning av engasjementet, og hvor det er objektive bevis på tap på balansedato. Engasjementer i trinn 3 får beregnet et tap som tilsvarer forventet tap over levetiden til engasjementet.
Bankens tapsmodell er ytterligere forklart i note 5.
Fraregning
Finansielle eiendeler fraregnes når de kontraktsmessige rettighetene til kontantstrømmene er utløpt, eller når rettighetene til kontantstrømmene er overført på en slik måte at risiko og avkastning knyttet til eierskapet i det alt vesentligste er overført.
Finansielle forpliktelser fraregnes når de kontraktsmessige betingelsene er innfridd, utløpt eller kansellert.
Fondsobligasjonskapital (hybridkapital)
Utstedte fondsobligasjoner hvor banken ikke er forpliktet til å utbetale renter tilfredsstiller ikke definisjonen av en finansiell forpliktelse og klassifiseres følgelig som egenkapital i balansen. Renter presenteres som en reduksjon av annen egenkapital, mens skatteeffekten av rentene presenteres som skattekostnad.
Inntektsføring
Renteinntekter inntektsføres ved bruk av effektiv rentes metode. Dette innebærer løpende inntektsføring av renter med tillegg av amortisering av etableringsgebyrer. Den effektive renten fastsettes ved diskontering av kontraktsfestede kontantstrømmer innenfor forventet løpetid. Kontantstrømmene inkluderer etableringsgebyrer, samt eventuelt restverdi ved utløpet av forventet løpetid.
Inntektsføring av renter etter effektiv rentes metode benyttes for balanseposter som vurderes til amortisert kost. For rentebærende balanseposter som vurderes til virkelig verdi over resultatet inntektsføres den nominelle renten løpende, mens verdiendringer regnskapsføres ved periodeslutt.
Renteinntekter på engasjementer i trinn 3 i tapsmodellen beregnes som effektiv rente av nedskrevet verdi. Banken inntektsfører renter basert på brutto bokførte verdier på lånene som inngår i trinn 1 og 2.
Inntekter fra gebyrer og provisjoner knyttet til betalingsformidling, kredittformidling og verdipapirtjenester resultatføres over den perioden tjenesten ytes.
Utbytte fra aksjeinvesteringer resultatføres på det tidspunkt utbyttet er vedtatt på generalforsamlingen.